Skip links

Arveoppgjør! Hva må jeg gjøre?

Å miste sine kjære og nære kan være veldig tungt for mange. Midt oppi sorgen kan det være vanskelig å skulle sette seg inn i et arveoppgjør. 

– Derfor kommer mange til oss for å få hjelp til å løse noen av de formelle tingene som skal ordnes når noen går bort, forteller advokat Jane Brit Løland i Kløveradvokatene.

Hvilke skjema skal fylles ut?

– De fleste som oppsøker oss etter et dødsfall lurer ofte på hvilke skjemaer de skal benytte, og hvordan disse skal fylles ut. Jeg kan veilede deg gjennom det som kanskje kan føles som en jungel av papirer og skjemaer, sier Løland. 


Går man inn på domstol.no for å sjekke hva slags skjemaer som brukes i forbindelse med arveoppgjør finner man ikke mindre enn 12 ulike skjemaer. Det er sjeldent man trenger å benytte seg av alle 12, og det kan være forvirrende å vite hvilke skjemaer man må bruke.

Privat arveoppgjør

Den vanligste formen for arveoppgjør skjer ved et privat skifte. – Ved et privat skifte tar én eller flere av arvingene ansvaret for gjeld etter avdøde. Det betyr at arvingen(e) står ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg, sier Jane Brit. 

Hun påpeker at du innen 60 dager må ha bestemt deg for et privat skifte. Ønskes det et privat skifte sender dere skjemaet “Erklæring om privat skifte av dødsbo” til skifteretten i den rettskrets hvor avdøde hadde sin bostedsadresse. Løland minner også på at dere ikke skal gå inn i avdødes bolig for å rydde eller fordele arven før dere har mottatt en skifteattest. Det kan skape konflikter senere.

Har avdøde skrevet et testamentet? Finnes det en ektepakt?

Det er viktig å avklare om den avdøde har skrevet et testamentet. Hvis den avdøde har skrevet testamentet vil dette selvfølgelig ha betydning for arveoppgjøret.

– Den avdøde kan ha hatt ønsker om hvordan hun/han vil fordele arven, sier Jane Britt. Den avdødes ønsker vil oppfylles så fremt de ikke strider mot norsk lov om arv. 

Hvis den avdødes ektefelle har en ektepakt med avdøde vil denne også ha stor betydning for fordelingen av arv. Den kan inneholde en avtale om hva den avdøde hadde av eiendeler som skal inn i dødsboet, og hva som ikke kan inngå i dødsboet.

Hva gjør jeg om jeg ikke vil flytte fra boligen når arven deles opp?

Det kan også være at du har rett til å sitte i et uskiftet bo. Det betyr at et arveoppgjør helt eller delvis kan utsettes. Gjenlevende ektefelle/samboer som ønsker å sitte i uskiftet bo må sende skjemaet Melding om uskifte” til retten innen 60 dager.

–Her er det mange regler som gjelder, så det er lurt å oppsøke hjelp til å veilede deg gjennom det, uttaler Løland. 

Vi blir ikke enige om fordeling av arv. Hva gjør jeg?

Er det store uenigheter om fordelingen av arv kan et offentlig skifte være løsningen. Da blir det oppnevnt en bobestyrer som håndterer dødsboet, og som legger frem forslag om fordeling av arv. 

Løland understreker at arvingen som begjærer offentlig skifte må som oftest selv betale rettsgebyret og bostyrers startutgifter på forskudd.

Viktigst av alt!

Det som er viktig er at du er klar over konsekvensene av ulike valg du måtte komme til å gjøre når arven skal fordeles. Du må vite hva du påtar deg, og hvordan du går frem. Og for å beholde vennskapet når arv skal fordeles kan det være lurt å ha med en nøytral tredjepart som veileder, avslutter Jane Britt.

Trenger du hjelp til å gå gjennom et arveoppgjør? Ta kontakt med Kløveradvokaten